SiN has recently replied to a hearing on regulations about the appointment to the position of Associate Professor and Professor. The new regulation puts a higher emphasis on the ‘competence in teaching’ as criteria for the recruitment. SiN supports that competence beyond the minimum requirement should count as the position of associate professor/professor is usually a position where the time spent between research and teaching is distributed to 50% each. However, SiN also suggests that in order to make it fair and practical; candidates should be given the opportunity to acquire and demonstrate this competence through an academic career path.
Click read more for our full hearing reply (in Norwegian), or see the pdf document here.
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) takker for muligheten til å komme med innspill til endringene i denne forskriften.
SiN er positive til klargjøringene som kommer av de foreslåtte endringene. Det gjør det enklere å vite hvilken kompetanse man må opparbeide om man ønsker å gå førsteamanuensis–professorløpet.
Stillingen førsteamanuensis/professor er vanligvis stillinger med 50% undervisning og 50% forskning. Da ville det vært underlig å ikke legge vekt på undervisningskompetanse ved ansettelse.
Til de konkrete forslagene: §1-2(3). SiN støtter kravene for opprykk til professor. Dette har ikke så vidt vi kan se noen store konsekvenser i rekrutteringssammenheng siden man har anledning til å kvalifisere seg fra en stilling som førsteamanuensis.
§1-4(3). SiN støtter den nye formuleringen om kompetansekrav i alternativ 1 for å ansettes som førsteamanuensis. Den nye formuleringen gir et tydeligere bilde av hvilken kompetanse man faktisk må sikte motom man ønsker seg en akademisk karriere i førsteamanuensis–professorløpet. Når det kommer til hvordan ferdighetene kan utvikles mener vi at det er for rigid om dette forskriftsfestes, og at det bør være opp til institusjonene i sektoren å vurdere om og hvordan dette kravet oppfylles. Vi er enige i at alternativ 1 med minimumskrav fører til at utdanningskompetanse teller med i rangeringen av søkere, men at vektingen av forskning og undervisning må følge av institusjonens behov i den konkrete ansettelsen.
Det er også verdt å ta hensyn til hvordan dette kan skape skjevhet i rekrutteringen mellom norsktalende og ikke-norsktalende kandidater. Norsktalende får oftere utdannings- og kvalifiseringsstillinger med mulighet for å undervise, og oppfyller dermed lettere kravet til undervisningskompetanse. Vi mener derfor at man med for rigide krav i forskriften risikerer å hindre internasjonalisering.
Til slutt. For oss ser det ut til at mange kandidater hindres fra å undervise i tidlig fase av karrieren fordi institusjonene er redde for å gi både midlertidig ansatte og forskere ansatt på prosjektmidler undervisningsoppgaver. Dette begrunnes med at undervisning er del av den faste virksomheten, og dermed fører til styrket stillingsvern. Vi ber departementet om å se endringene i forskriften i sammenheng med den pågående gjennomgangen av stillingsstrukturen i sektoren, slik at stillinger i tidlig fase av karrieren faktisk gir mulighet for å kvalifisere til akademiske toppstillinger.
Stipendiatorganisasjonene i Norge
v/ Rajesh Joshi, Leder